Temoporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en samlebetegnelse for tilstander som karakteriseres av tegn og symptomer i og fra kjeveledd, kjevemuskulatur og omkringliggende strukturer (Helsedirektoratet, 2016).
Hvem får TMD?
Smerter og stivhet i kjeve forekommer oftest i aldersgruppen 20-45 år, men rammer også barn, unge og eldre. I de fleste tilfeller går dette over av seg selv, men ca. 5-10% er såpass plaget at de har behov for behandling.
Enkelte kan være mer utsatt for utvikling av TMD, og vanlige årsaker kan være:
Stress og psykiske lidelser kan føre til gnissing, biting og anspent kjeve og nakke
Skeivt bitt og tannsmerter
Traume/skade mot kjeve, ansikt eller nakke
Personlige uvaner, som feks. Neglebiting og mye tygging av tyggis
Hva kjennetegner TMD?
De vanligste symptomene ved TMD er smerter, endret bevegelsesmønster med låsning og luksasjon av leddet samt leddlyder (Helsedirektoratet, 2016; Jusvoll, 2018). Smertene kan komme fra kjevemuskulatur, kjeveleddet eller en kombinasjon av disse. Utstråling mot kjevevinkelen, tinning, øvre nakke og øyehule er ikke uvanlig. Smertens karakter kan beskrives som både verkende og intens skarp, og kan variere gjennom dagen. Smertene provoseres ofte ved aktivitet, som tygging, gjesping, gaping, snakking og latter (Jusvoll, 2018).
Endret bevegelsesmønster og bevegelighet forekommer ofte hos personer med TMD. Kjeven kan oppleves stiv ved åpning (redusert gapeevne) og låst ved lukket munn. Dette er ofte verst på morgenen hos personer som biter tenner, eller skjærer tenner på natten.
Klikking er vanlig hos personer med TMD, men dette er også ganske vanlig i den generelle befolkningen. Klikking har liten klinisk betydning om lyden ikke også er ledsaget av smerter (Jusvoll, 2018).
Andre vanlige symptomer med TMD kan være hodepine, svimmelhet, øresus (tinnitus), dott følelse i øret, lydfølsomhet, eller smerter i nakke/skuldre og ansikt.
Hvordan behandles TMD?
Hovedmålet med behandling er å redusere smerte og bedre kjevefunksjonen. En helhetlig tilnærming vektlegges der endring av opprettholdende faktorer (stress, tanngnissing, biting, neglebiting osv.), informasjon, veiledning og ergonomiske tiltak er viktig for et godt resultat.
En konservativ tilnærming, bestående av behandling og øvelser, har vist seg å være den mest effektive behandlingsformen for 85-90% av pasienter med TMD. De fleste TMD symptomer er forbigående, og ca 90% av pasienter kan bli bra med enkle tiltak (Helsedirektoratet, 2016).
Behandlingstiltak tilpasses diagnosen og kan bestå av frigjøringsteknikker for muskulatur og bindevev, leddbehandling, nålebehandling, tøying og øvelser.
Pasienter med TMD er ofte også plaget med smerter og stivhet i nakke og skuldre. Disse pasientene kan i tillegg ha utbytte av behandling av disse områdene.
Stressreduserende tiltak, økt fysisk aktivitet og trening, kosthold og søvn er viktig for generell fysisk og psykisk helse.
Ved mistanke om bittfeil eller mye biting på natten vil det være aktuelt å samarbeide med tannlege. Videre henvisning til bildediagnostikk (røntgen, MR, CT) og kjevespesialist kan være aktuelt i tilfeller der annen behandling for kjeveleddsmertene er nødvendig.
Hvem burde vurdere å oppsøke hjelp?
Svarer du kanskje ja på noen av spørsmålene under, anbefales det å oppsøke helsepersonell for hjelp.
Har du vondt i kjeven?
Vondt å gape eller tygge?
Klikking i kjeve med smerter?
Stivhet i kjevemuskulatur når du våkner?
Har du stadig tilbakevendende nakkesmerter?
Har du hodepiner eller nakkeplager når du våkner?
Har du hodepine som sitter i tinningene?
Bruker du bittskinne, men er fremdeles plaget?
Referanser:
Helsedirektoratet (2016) Temporomandibulær dysfunksjon – TMD. Available at: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibulaer-dysfunksjon-tmd (Accessed: 31 October 2024).
Julsvoll, E. H (red.) (2018) Temporomandibulær dysfunksjon: teori, undersøkelse og behandling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Comments